Om lykke og løping og topplister

Jeg har ikke noe spesielt nært forhold til massøren min, jeg har ikke det. Vi har tross alt ikke sett hverandre på et halvt år. Flere årsaker til det, men i går ble det altså et hjertelig gjensyn. Ikke bare fordi ryggen min elsker å bli knadd, eller fordi massasje er helt på topp av topplista mi, men fordi da jeg gikk, da timen var over og jeg skulle sykle hjem, da fikk jeg en klem. En klem og en takk. En takk for at jeg hadde gitt bort litt av energien min. Passelig paff, takka jeg tilbake. Det var jo jeg som hadde fått energi. Jeg hadde blitt knadd full av avslappende energi i en time. Avslappende for kroppen ja, men kanskje ikke for kjevene mine. Når jeg tenker etter, tror jeg skravla mi gikk i ett. 

Skravla frem ulike punkter her og der. Massøren fikk forklaringa bak løpe i nedoverbakke-punktet. Vil ikke gjøre lekser – punktet, irritert på renholderen – punktet, men sammen var vi helt forundra over at det ikke var flere. Hvor er stressnakken din, sa massøren? Du er ikke anspent du, sa massøren. Litt knaing, så var punktene borte. Du gjør yoga du, sa massøren. Du er på et godt sted i livet du, sa massøren. Da satt jeg meg opp og forklarte at jeg har en kropp som kan løpe. En rygg som riktignok knaker litt, og er litt stri,  men faktisk kan løpe. At jeg kan løpe meg lykkelig. At jeg løper fra masete barn, jeg løper fra trøbbel, jeg løper fra sure folk, bekymringer. Så løper jeg mot en sterkere kropp, et gladere sinn, nye utfordringer som ikke stresser meg, men som jeg vet jeg fikser. Jeg løper rett på nye muligheter. Massøren nikka og sa at jeg har funnet lykkeknappen min.  Kanskje.

Om lykke kan skrus på med en knapp – løpeknapp eller ei, vet jeg ikke. Det jeg vet er at lykken kommer ikke av seg selv. Den må jobbes for. Lykken kommer heller ikke alene og bare til meg eller bare til deg. Jeg tror det handler om å elske lyset rundt oss, om å drikke kaffens mens den er varm, om å ikke miste motet, men være modig. Nesten hele tiden. 

Og det er noe drit å være modig, men har du først begynt, kan du ikke stoppe. Mot krever bevegelse, og sammen kan det være en slags lykkefaktor. Lykken henger også sammen med å skape godhet for andre, det kan ikke løses med en løpetur, ser den. Likevel, skal jeg nå frem til elevene, skal jeg spre glede på kontoret, skal jeg være en varm, trygg hule for gutta mine, så må jeg være i vater. Det gjør løping for meg. Retter meg opp, fyller meg med kraft og glede. Gleden min fant veien til massøren, fornøyd med det.  

 Nå skulle dette egentlig bli et kåseri elevene mine skulle rette. Vet ikke helt om jeg traff på sjangeren, men samma det, jeg skal ut å løpe!

Påske eller spring break?

12-åringen spurte hva skjærtorsdag og langfredag betyr. (Nei, hun gjorde ikke det, men tenk så fint om hun enten lurte litt på det og dermed spurte, eller hun visste hvorfor vi feirer påske.)  Det var derimot lærerinna (som aldri tar ferie?) som spurte 10- og 12-åringen om hva de kunne om påsken. ”Det har noe med Jesus å gjøre” ”Kanskje fredagen var lengre enn andre dager..?”

Først, hvorfor vet ikke ungene hva påskefeiringen er? På den andre siden, vet du hva skjærtorsdag betyr? De hadde rett i grunn, påsken har med Jesus å gjøre og langfredag føltes nok unektelig lang for ham på korset. Derfor tente vi et lys for Jesus i går, med påfølgende diskusjon: Er Jesus det samme som Gud og tror vi på ham? Konklusjonen ble at uansett om vi tror eller ikke, så var han en flott og beundringsverdig mann som var verdt å snakke om og tenne lys for.

Tilbake til skjærtorsdag - helt ærlig, hva skjedde da? Vi kjenner påskemåltiden, nattverden, men hva i all verden betyr skjær og hva har fugler med middag å gjøre?  Skjær har ingenting med middag å gjøre, men betyr å rense og kan komme fra at Jesus vasket disiplenes føtter denne dagen, og i ettertid har kirken satt løs de som har vært satt i bann. (snl.no)  Kanskje kommer det også av at Jesus var i ferd med å rense alle andre ved å bli korsfestet?

Vår påskefeiring er kanskje mer i tråd med amerikansk spring break. Vi har ikke snakket så mye om den kristne høytiden og vi har ikke hatt en stille uke. Kanskje det er på tide å finne frem til påskeroen igjen, i stedet for å bruke fridagene til å gjøre alt vi ikke rekker ellers? Eller kanskje ikke? For det vi har gjort denne påsken er å spille spill med barna, gå på tur, grille, lete etter påskeegg, plante blomster..  Fine dager. Likevel skal vi ikke la tanken om Jesus gå helt fra oss, for et bedre forbilde skal vi lete lenge etter og verden vår trenger mer nestekjærlighet og omtanke, om han er Guds sønn eller ikke…

Gledelig påske!

Førr nu e det vår her i byen...

Jeg er farget av mine omgivelser. (Ikke farget veldig brunprikkete av sola ennå, men det kommer) Jeg er farget av min oppvekst i Nord-Norge og av min værsyke mamma.  Mamma elsker sol, varme og frisk luft. Så fort gradestokken er over 10 varme, sitter hun ute i solveggen – helst med så lite klær som mulig. Og jeg, jeg er av samme ulla. Har jeg ti ledige minutter stikker jeg fjeset ut i sola og nyter solstrålene som varmer opp huden min og gir meg friske fregner.  Og det er her dette med Nord-Norge kommer i bildet. I Tromsø satt/stod/lå vi på rekke og rad og nøt sola. Ingen som så rart på meg om jeg la ned arbeidet for å ta en liten solpause. Vi kunne pakke oss inn i de tykkeste klærne, sånn at vi kunne la sola varme kinnene. Ut i sola, kom dæ ut i sola!

Så sitter jeg her da. I Fredrikstad. Og ingen gjør noe oppstuss av det nydelige været. Ingen som står/sitter/ligger ute for å febrilsk få noen varme stråler på kroppen. Og jeg? Jeg sitter inne og ser lengselsfullt ut på sola. Jeg sitter inne med en diger bunke med etikkprøver. For sånn er våren i år. Vel, sånn er egentlig våren hvert år. OG våren er herlig hektisk. Tiden går om kapp med pensum som vi må rekke før eksamen. Tiden går om kapp til påske og konkurrerer med vurderingssituasjoner, russetid og kaffepauser i sola. (som jeg tydeligvis er ganske alene om å lengte etter)

Jeg liker våren. Liker at verden våkner og energinivået stiger i takt med vurderingsbunkene. Jeg syns eksamensperioden er spennende og at det er deilig dager når vi teller ned til sommerferien, men aller først - kan du vedde på at det øyeblikket jeg stopper bilen hjemme, så blir det ti minutter ute i sola før jeg går inn. Det er viktig å ha tid til å puste og nyte selv om vi er midt i den travleste tida.

Avslutter med et lite Halvdan Sivertsen-vers

Førr nu e det vår her i byen og gatan e bar
Det spire og gror i landet.
Og det gjør oss takknemlig førr det som vi har
Og vi trur på oss sjøl litegranne.
Det hende vi tell og med føle oss fri,
Vi vet vi e hjemme og her ska vi bli
Vi e sterk og kan ta ka som helst når det kommer,
Vi har sola og snart e det sommer

Vinterferie, malekoster og fastelaven

Nå har lærerinna vinterferie og historie, religion og skriving er erstatta av hammer, spiker, malekoster og flotte tapetstrier. Her skal lærerne nyte fysisk arbeid noen dager - og ikke minst nyte at huset blir finere og finere og flottere og flottere. Særlig maling er morsomt arbeid, for resultatene og forbedringer vises med en gang! Uansett, innsatsen og arbeidet vi legger i huset er skikkelig verdt det. Litt som å gjøre skolearbeid? Har en fokus på målet, er ikke veien så hard å gå. Om en kjenner etter, så kan kanskje veien være både morsom og givenlde også? Ett er kalle fall sikkert, uten innsats blir det ingen forbedringer! Både på skolen og i husprosjektet vårt.

Og tilslutt litt om fastelaven, hentet fra Snl.no. Vi har et fastelavensris på kjøkkenet, hva har egentlig et bjørkeris med den kristne fasten å gjør? Det fargerike fastelavensriset henger egentlig sammen med den hedenske vårtfesten og er et frukbarhetssymbol. Hva med den kristne fastelaven? Fastelavenssøndag innleder fasten, som er ei forberedelstid før påsken. Da skulle man spise seg opp før fasten, og dermed spiser vi fastelavensboller i alle varianter. I år blir det Store hveteboller med krem. Om vi kommer til å faste de neste 40 dagene er jeg ikke sikker på. Det er kanskje det som kjennetegner vår tid. Vi velger ut de hyggeligste tradisjonene.. Samtidig som vi liker ikke så veldig godt å jobbe før vi ser resultatene. Unntatt akkuratnå da, for jeg gleder meg til å male.

Ha en flott vinterferie og en gode oppfetningsdager, fasten begynner jo tross alt ikke før på onsdag!

Alt var så mye bedre før?

Da jeg gikk på videregående, da skulka vi ikke. Eller noen skulka jo, men de var liksom fortapt allerede. Det var bare et spørsmål om tid før de forsvant for godt.  Og sånn var jo ikke vi. Ikke fortapt. Om du derimot var fortapt i noen, så kunne du være helt sikker på at han ville være der kl åtte dagen etterpå også. For vi var på skolen. Hvor skulle vi ellers være liksom? Klart vi skulka, vi gikk til Rema for å kjøpe is. Det var et lite stykke, så da Per i klassen fant ut at han kunne tjene gode penger på å kjøpe ei eske is – ja da ble skulkinga borte og Per tjente seg gode penger på å øke prisen på isen noen prosent. Sånn lærte vi matte i praksis. Per hadde alle forutsetninger for å lykkes i entrepenørskap, men vi hadde dessverre ikke faget. Tror ikke det var funnet opp på den tiden. Vi hadde bed-øk på pc-salen, hvor læreren var koblet opp på prosjektør og vi andre spilte Mustafa-spillet, mens han gikk igjennom budsjetter og aksjekurser. Men vi var der og vi leverte budsjettet tidsnok, men tviler på om vi har fulgt budsjettet siden. Vi hadde historie – uten wikipedia! Hvordan vi lærte noen verdens ting er et mysterium. Klipp og lim fantes ikke, men avskrift fra tavla var greit. På det viset fikk vi gode karakterer, men om vi lærte så mye om årsaker og virkning, det er jeg jammen ikke sikker på.  Vi gikk på biblioteket for å spille sjakk og drikke kakao i skjul. (Det var jo ikke lov med drikke blant alle bøkene) Er det lov å drikke foran Ipaden? Vi ble gode å spille sjakk. I gymtimene lå vi og solte oss, og tok en spurt på slutten av timen for å gi inntrykk av lang løpetur. Det fungerte stort sett ikke. Vi var til stede og kunne ikke få fravær. Sprekere ble vi ikke. Samholdet var godt.

Så begynte vi i 3. klasse og innså at nå var det alvor. Vi skulka ikke. Vi var til stede. Vi skrev av tavla. Spilte sjakk. Spiste is. Og leste og leste. Vi diskuterte og de kuleste fikk faktisk gode karakterer. Vi ble aldri tatt i plagiat – fordi vi kopierte ikke. Vi lærte oss å bruke litteraturlister og satte opp fysiske bøker, hvor det var lett å finne både tittel, forfatter og utgivelsesår. Så ble vi ferdige med skolen som har lært oss logisk tenkning, økonomi i praksis og å ikke undervurdere tavleundervisning og ikke minst verdien av godt samhold. I tillegg fant vi ut at det er helt ok å drikke kaffe mens vi jobber.. (selv om det ikke er lov mens du holder på med Ipaden.)

I tanker

I haven vandrer en prestemann,
han tenker alvorlig på Gud.
Da tripper lett over gangens sand
En søt liten sommerens brud.

Og presten slår øynene opp og ser
at piken er såre skjønn.
'Barn,' si'r presten, 'se presten ber,
og du forstyrrer hans bønn.'

'Jeg var på vei til min kjære, jeg!'
si'r piken med senkte blikke.
'Jeg tenkte på ham, og jeg så deg ikke.
Og da er det underlig rart av deg,
som tenkte på Gud, at du så meg!'

Den som kunne skrive som Herman Wildenvey!

Erfaring på et tidlig stadium..

Nå har vi testa norskblogger litt over ei uke – og har lært en hel masse.

• Vi har lært at det er ganske tungvint å gi konkrete tilbakemeldinger på grammatikken.
• Vi har lært at elevene syns det er best å få praktisere ”friskriving” av typen refleksjon om eget tema.
• Vi har lest gode blogger og vi har lest noe tøys og tull. (som kan være moro nok det, men det mest tøysete hører kanskje hjemme i en annen type blogg?)
• Vi har oppdaget skrivetalenter og vi har forhåpentligvis inspirert noen flere til å skrive.

Og ikke minst, frøkna og lærerinna har blitt bloggere selv. Resultatet må bli at vi også blir bedre og mer engasjerte skrivere. Jeg tror i alle fall at bloggingen kan åpne opp for mange fine tekster og god refleksjon, som igjen fører til gode resultater for elevene!